21/09/2026
Det var sjelden stille rundt Albert Bøe. Ikke bare var han en pådriver og energisk leder av familiens firma etter at han tok over etter sin far Trygve, men han engasjerte seg med kraft og klar tale rundt om i lokalsamfunnet. Han var helt uredd når det gjaldt å utfordre det etablerte, og var stadig på søken etter nye konsepter og steder å satse.
Kampen for å holde butikken åpen på sankthansdagen er et godt eksempel i så måte. Med åpne øyne og helt klar over konsekvensene holdt han åpent både i Larvik og Sandefjord da den gamle skikken med å holde stengt dagen etter sankthans ble praktisert i søndre Vestfold. Det resulterte i reaksjoner, anmeldelse fra interesseorganisasjonen Larvik Kjøpmannsforretning, og sågar en bot fra byretten på 1000 kroner, i tillegg til 300 kroner i saksomkostninger.
I byretten uttalte aktor Arne Omholt blant annet:
«Dette røper en suveren forakt for spillets regler, og det røper en nonchalant holdning overfor kollegene. Tiltalte må som andre finne seg i de gjeldende regler.»
Saken vakte interesse også utenfor bøkebyens grenser, og bladet NÅ laget i 1968 en sak med et spenstig skråblikk og tittelen «Larvik = Trangvik?»
Albert betalte, men endret seg ikke. Han holdt åpent også året etter. Han og kona Wenche sto bak disken, det ble anmeldelse, rettssak og ny bot, men etter hvert vant hans syn fram. I dag tenkes ikke engang tanken på å holde stengt på denne dagen.
I det hele tatt svingte det stadig mer rundt Albert Bøe. Ikke minst da Wenche tok sats og stormet inn i forretningslokalene med flagrende gevanter, sprudlende entusiasme og helt nye ideer, langt unna salg av skruer, sparkstøttinger, såper og store komfyrer.
For på en tur til London sammen med Albert i 1967 hadde Wenche havnet i selveste Carnaby Street, hippietidens motegate i verdensmetropolen, og der så hun lyset. Kunne de i London, så kunne vi i Larvik og Sandefjord også, tenkte hun, og veien fra tanke til handling var ikke lang.
Funny Girl var navnet hun valgte, med inspirasjon fra filmen med samme navn. I 1968 åpnet Vestfolds første boutique i Bøes lokaler i Sandefjord, og to år senere skjedde det samme i Larvik. De gamle l***rlokalene ut mot Feyers gate ble omgjort til en motebutikk Larvik ikke hadde sett maken til.
«Enkelte dager var jeg så sliten at jeg sovnet med hammeren eller malerkosten i hånda», minnes hun i et intervju med Østlands-Posten.
Det var starten på moteshow uten sidestykke. Ikke bare var Wenche et fyrverkeri av en selger i butikklokalene, hun ble også en legende for sine moteoppvisninger. Sammen med frisørmester og like energiske Bjørg Karlsen hos Senorita ble det flere år med motevisninger, og det var sjelden en stol ledig da de to inviterte til show.
På mange måter var ØPs Eva Aaserud også med på det. Den like fargerike journalisten var ikke akkurat den som kledde seg etter moten, langt ifra, men hun var en mester med pennen og lot nærmest ingen andre slippe til da Wenche skulle intervjues av lokalavisa. Og det ble freske saker.
Vi sakser fra intervjuet Eva hadde da Wenche stengte dørene for Funny Girl i 1991, og eventyret fikk sin snipp, snapp, snute:
«En og annen kunne vel bli litt sur, men de fleste var bare skjønne og takknemlige for et godt råd. Jeg har aldri vært av den typen som skal selge bare for å selge. Mote eller ikke mote, alt kler ikke alle. Det sa seg da også selv at en kvinne med runde former ikke kunne bruke en supertrang dongeribukse uten at det var noe som ble litt gæernt.»
I tillegg til klær, moter og Funny Girl ble det mange satsinger på nye sortimenter. Stor dagligvareavdeling, på 80-tallet byens største satsing på utemøbler, etter hvert også en egen møbelavdeling og en avdeling kalt «Prosenten», der kundene kunne gjøre spesielt gode kupp.
Satsingen foregikk også i mange år utenfor Larviks grenser. Mer om det i neste artikkel.
